Om meg Søknadsprosessen

Forever in love with Cardiff








♥  ♥  ♥ Dagstur, 28.10.15 

#wales #cardiff 

Ett år

I dag er det nøyaktig ett år siden jeg forlot Norge. Ett år siden jeg presset igjen kofferten og håpet at den ville veie under 23 kilo, sa ha det til mamma og pappa, og forventningsfull gikk gjennom sikkherthetskontrollen på Flesland. Få timer senere var jeg strandet i Amsterdam, før jeg endte opp på Paddington station i London, og deretter ankom Cardiff kl.02.30 om natten..... I dag er det ett år siden alt begynte. Ett år siden Wales gikk fra å være utland til hjemland. Ett år siden Cardiff ikke lenger bare var et ord. 

Det er rart å tenke tilbake på alt som har skjedd siden da. På mange måter føles det fjernt, som i en annen verden. Men fremdeles er det en verden som opptar tankene mine daglig. Det går ikke én time uten at jeg tenker på vertsfamilien, savner Cardiff eller smiler ved tanken på et minne. 
Samtidig har jeg det fint i Norge. Det å komme tilbake til det norske skolesystemet har gått overraskende bra, og det er koselig å ha familie og gamle venner rundt meg igjen. Til tider føles det som om alt har stått stille og bare ventet på meg, og likevel merker jeg at noen ting har forandret seg. Det er jeg egentlig litt glad for, for jeg har også forandret meg.

Siden det er ett år siden eventyret startet i dag, benyttet jeg dagen til å lese gjennom arkivet i bloggen og dagboken fra året som var. Det var gøy å se tilbake på alt som har skjedd. Helene og jeg har bestemt oss for å feire denne dagen ved å ha en liten Costa-date med hver vår Costa-kopp over skype. Det blir kanskje ikke helt det samme som våre utallige kafébesøk i Cardiff, men jeg gleder meg likevel ♥

I dag er det ett år siden utvekslingsåret mitt begynte, og derfor føler jeg også at det er i dag det virkelig er over. Jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har fått oppleve, og alle de gode minnene jeg sitter igjen med. Det er trist at det er slutt, men slik er det. Kanskje det er på tide å gå videre. 

 


Klar for Costa-date ♥


#utveksling

Til alle fremtidige utvekslingselever

Da jeg publiserte forrige innlegg i midten av juni var jeg egentlig sikker på at det ville bli mitt siste. Jeg så ingen grunn til at det skulle bli noen flere - skoleåret i Wales var over, og jeg hadde reist tilbake til Norge. Jeg skal ikke bruke dette innlegget til å beskrive hvor vanskelig det var å dra tilbake, hvor mye jeg savner Cardiff og Caerphilly, eller hvor mye jeg føler at jeg har lært dette året. Alt dette har jeg skrevet om tidligere. Jeg ønsker heller ikke å virke bitter, sint eller misfornøyd på noen som helst måte, for det er jeg ikke. Jeg er glad for at jeg valgte å ta Vg2 i Storbritannia, og jeg angrer overhodet ikke på at jeg gjorde det. Jeg skriver ganske enkelt dette innlegget for å informere fremtidige utvekslingselever om en situasjon som kan oppstå når du velger å ta VG2 i utlandet, og som jeg selv måtte erfare uten å ha blitt informert om muligheten for at det kunne skje på forhånd. 

Først av alt vil jeg legge vekt på at dette visstnok er noe som forekommer svært sjelden, og i mitt tilfelle ordnet alt seg til slutt. Likevel måtte jeg gjennom noen stressende uker der jeg ikke visste om jeg i det hele tatt ville få begynne i VG3 til høsten, og det var en veldig ekkel følelse å ikke ha kontroll over min egen fremtidige skolegang. 


Da jeg ble plukket ut til dra på utveksling til Wales i april 2012  fikk jeg beskjed om at jeg var garantert plass tilbake på skolen jeg gikk på i Vg1 etter utvekslingsåret, så lenge jeg ikke strøk i noen av valgfagene mine og husket å søke skoleplass innen fristen. Det gjorde jeg, men da jeg fikk melding om skoleplass fra vigo.no i juli oppdaget jeg likevel at jeg hadde kommet inn på andrevalget mitt, altså ikke skolen jeg gikk på i VG1. Jeg skjønte ingenting - jeg hadde jo blitt lovet å få komme tilbake til skolen min! - men da jeg ringte inntakskontoret fikk jeg beskjed om at det hadde vært unormalt mange utvekslingsstudenter som hadde søkt om å få komme inn på akkurat min skole, og at de derfor hadde trukket helt tilfeldig hvem som fikk og ikke fikk plass. De prioriterte nemlig elevene som hadde gått der i VG2, ettersom det var viktig for dem å ha de samme lærerne i VG3....De beklaget seg naturligvis og forklarte at dette aldri hadde skjedd før.  For meg kom dette som et enormt sjokk, for jeg hadde alltid blitt fortalt at det var 100% sikkert at jeg ville få komme inn igjen. Derfor hadde jeg valgt en fagkrets som kun passet for denne skolen (ett av valgfagene mine var psykologi, som ikke tilbys mange steder), og satt plutselig helt uforberedt i en vanskelig situasjon som føltes veldig urettferdig. Det å få komme tilbake til skolen min var ett av premissene jeg reiste på. Jeg hadde jo både søkt skoleplass innen fristen og fullført skoleåret med gode resultater, og likevel fikk jeg problemer. Uten norske karakterer til å stå på ordninær venteliste med ble jeg heldigvis plassert på en såkalt "prioritert liste", og da andreinntaket ble klart i begynnelsen av august fikk jeg til slutt skoleplass på førstevalget mitt. Det skal nevnes at jeg både ringte og sendte epost til inntakskontoret ganske så mange ganger, og virkelig sto på for å få viljen min, og jeg er utrolig lettet over at det endte så bra som det gjorde. 

Likevel synes jeg det er viktig å informere andre om at dette kan skje. Om du velger å ta VG2 er du  IKKE GARANTERT å få komme tilbake til skolen din i VG3, selv om noen kanskje sier at du er det. Sjansen er stor for at det går helt fint, men det kan altså skje at du ikke kommer inn, for eksempel (som i mitt tilfelle) fordi det er for mange søkere, og bare et visst antall ledige skoleplasser. Etter min mening er et utvekslingsår så absolutt verdt risken, og jeg ville sannsynligvis ha reist uansett om jeg visste at dette kunne skje eller ikke. Men ettersom ingen sa ett ord om muligheten for denne situasjonen kom den altså som et sjokk som jeg ikke unner noen. Jeg klandrer ingen, for ingen hadde forutsett at det ville skje, men jeg skulle likevel gjerne ha visst om at det kunne skje.

Ellers, for å runde av innlegget i en litt hyggeligere tone kan jeg jo nevne at Helene og jeg tok oss en tur til Cardiff fra mandag til fredag denne uken! Vi innså at vi ville trenge en liten oppkvikker nå, rett før skolestart, og bestilte billetter bare noen dager etter at vi kom hjem i juni. Vi koste oss, shoppet masse og fikk på en måte sagt skikkelig ha det til Wales, og nå føler jeg meg nesten litt klar for å begynne på skolen igjen på mandag! 




- Emilie 

How Lucky I Am To Have Something That Makes Saying Goodbye So Hard

Det er trist å tenke på at utvekslingsåret mitt i Wales nå er over. Tiden har gått altfor fort, og jeg skulle gjerne ha blitt der litt lengre, bare for å ha litt tid til å nyte Storbritannia fullt ut etter alt stresset den siste tiden. På onsdag hadde jeg min siste eksamen i psykologi, og feiret 18-årsdagen til Synne på Jamie's Italian. Torsdagen tilbrakte jeg i Cardiff, og på fredag var det avslutningssermoni i The Mansion House. Det meste av lørdagen gikk med til tid med vertsfamilien, og om ettermiddagen dro Helene og jeg til Bute Park og koste oss noen timer i solen. På søndagen arrangerte vennene mine fra Fitzalan en slags avslutning for meg på Pizza Hut. Det var overraskende hvor mange folk som dukket opp, og jeg fikk avskjedsgaver og et nydelig kort som jeg skal ta vare på resten av livet. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk tilbringe et år ved akkurat denne skolen, og at jeg fikk møte alle disse fantastiske menneskene ♥ 



Senere på dagen tok Helene og  jeg en siste tur på Caffé Nero, hvor jeg fikk dobbel dose gratis Hot Chocolate Milano ♥ Mandagen gikk med til en siste tur til Cardiff, samt avskjedsmiddag med vertsfamilien om kvelden. Jeg gråter ikke ofte, men der og da var jeg glad jeg hadde på meg vannfast maskara. De er så fantastiske, alle sammen, og jeg har ikke ord for hvor vanskelig det var å si farvel til dem. Jeg kommer virkelig til å savne dem ♥

Tirsdag morgen var det tid for noen siste ha det bra-klemmer, før jeg dro til Cardiff Bus Station og tok buss til Heathrow Airport med Helene og Kristin. Flyet var forsinket, men i nitiden om kvelden var jeg til slutt tilbake i Bergen. Det var rart å sove i min egen seng igjen, og merkelig å skulle finne plasser på rommet til ting jeg har skaffet i løpet av året. Det er selvfølgelig fint å være hjemme i min egen familie igjen, men jeg savner Cardiff og Caerphilly allerede. Forhåpentligvis er det ikke så lenge til jeg skal tilbake igjen. 

Året mitt i Wales har vært helt fantastisk. Det sies at det å ta et utvekslingsår når du er 17-18 år er langt fra noen dans på roser, men i mitt tilfelle har det virkelig vært det. Naturligvis er det ikke noe friår, og skolen krever sitt, men selv jeg har jeg aldri følt meg friere, mer selvsikker og selvstendig enn jeg har gjort de siste 10 månedene. Jeg føler meg så utrolig heldig og takknemlig for alt jeg har fått oppleve og alle menneskene jeg har blitt kjent med. Jeg, enebarnet Emilie, har fått prøvd meg som storesøster, og jeg har fått en ekstra familie i Storbritannia som jeg alltid vil holde kontakten med. Jeg har fullført et skoleår på engelsk, fått britiske venner og blitt kjent med et helt nytt land og en ny kultur som jeg nå kan relatere til og føler at jeg passer inn i. Jeg har lært forskjellen på "pants" og "trousers", forstått verdien av "please" og "thank you" , og innsett hvor uhøflig det egentlig er å strekke seg halvveis over bordet og andres tallerkener for å få tak i vannmuggen under et måltid. Jeg har fått reise rundt  og oppleve både London, Edinburgh, Swansea, The Mumbles, Tenby og flere steder jeg aldri tidligere hadde hørt om, og jeg har forstått hvor heldige og rike vi nordmenn er i forhold til mange mennesker i andre deler av Europa, men også det at materielle goder ikke er alt her i verden. 

Om dette blir det siste innlegget på bloggen vet jeg ikke sikkert, men om det er det vil jeg gi en liten takk til alle som har lest den. Ettersom den er en fin måte for meg å se tilbake på året på kommer jeg ikke til å slette den, og forhåpentligvis vil den også kunne være til nytte for fremtidige utvekslingselever. Det å dra på utveksling er sannsynligvis det beste valget jeg har tatt i mitt liv. Jeg sitter igjen med så utrolig mange gode minner og opplevelser, og året mitt i Wales er ett jeg aldri kommer til glemme. Det gir en bittersøt følelse å vite at det nå er slutt, men jeg er stolt av meg selv for å ha klart det. Det er vanskelig å skulle si farvel, men som Ole Brum/ Winnie the Pooh sa: 

"How lucky I am to have something that makes saying goodbye so hard" 

Thank you, Wales, for a wonderful year. I'll miss you more than you can imagine ♥

 
 

 (Redigert 03.03.14. Fant igjen det nydelige kortet på rommet mitt og følte for å inkludere det i dette innlegget ♥ )

Jentetur til the Mumbles

På torsdag tok Ingrid, Helene og jeg oss en relativt spontan tur til Swansea for å se the Mumbles - ett av Storbritannias fineste strandområder (eller, Helene hadde en helt annen forklaring på hva det var, men den får dere nesten spørre henne om, ettersom den inneholdt altfor mange kompliserte geografiuttrykk til at jeg forstod den). Helene og jeg hadde ikke tid til å se denne delen av Swansea da vi var der i september, så derfor var vi alle tre ganske ivrige da vi hoppet på toget fra Cardiff Central i nitiden og ankom Swansea en times tid senere. Vi letet oss frem til busstasjonen, kjøpte en dagsbillett hver og kom oss videre til The Mumbles, hvor vi spiste lunsj på en koselig, liten pub og smakte den berømte Joe's Ice Cream (veldig god) som britene (spesielt vertsfar) konstant skryter av. Deretter brukte vi de neste tre-fire timene på å gå rundt fra strand til strand, før vi til slutt slo oss ned i Caswell Bay og ble der til det var tid for å dra hjem igjen. Været var nydelig, og det hadde nok ikke skadet med litt solkrem. 


Alt i alt var det en herlig dag, og jeg håper at det blir tid til noen flere slike før jeg skal tilbake til Norge om bare.... 10 dager? Tiden går altfor fort.





Dream Catch Me

Denne sangen står på repeat for tiden, for å si det sånn: 


Dream Catch Me - Newton Faulkner

De siste dagene har egentlig bare vært helt herlige. På torsdag dro Ingrid, Helene og jeg til Cardiff Bay for å spise lunsj på Las Iguanas, vi fikk half term-ferie på fredag, og til tross for at både Helene og jeg begge har eksamen om en uke, bestemte vi oss for å dra ut og feire med Ingrid og Ingrid Beate på lørdag. På søndag ble Ingrid og Helene med meg hjem til Abertridwr en tur, før vi tilbrakte resten av dagen i Caerphilly. I tillegg dro vertsfamilien min for å besøke en bestemor i West-Wales i går morges, så jeg har hatt huset for meg selv og kost meg masse! Været har vært nydelig, og jeg har virkelig hatt noen fine dager! I dag har jeg slappet av hjemme, og planen videre er å øve litt til eksamen en stund, før jeg stikker til Caerphilly og møter Helene for å spise middag ♥ Det er bank holiday i dag (ikke spør meg hvorfor), så butikker og slikt er stort sett stengt, men vi satser på å finne en pub som er åpen. 
Ha en strålende uke videre! ♥


Blåste litt, haha


Cardiff Bay


Sitrus Coolers! Fantastiske på en varm dag!


Kos på Coffee 1




Luksusfrokost hos Ingrid!


På bussen til Abertridwr




Kos i sommersolen ♥

 

Litt om fagene mine

Nå som utvekslingsåret går mot slutten og jeg bare har 1 eksamen igjen, tenkte jeg at det kunne være på tide at jeg laget et lite innlegg om fagene jeg har hatt her i Wales. Som noen av dere kanskje vet har jeg gått på Fitzalan High School i Cardiff, og der har jeg har hatt 3 fag: Psychology, English Language and Literature og History. De to førstnevnte satser jeg på å fortsette med i VG3 i Norge, og History tok jeg vel egentlig bare fordi jeg alltid har likt historie og trodde at det kom til å bli gøy å lære litt om det fra britenes perspektiv. 

Psychology:
Psychology er favorittfaget mitt. De første ukene syntes jeg at det virket altfor matematisk og komplisert til at jeg kunne like det (man må tegne en del grafer og regne ut gjennomsnitt osv) , men etter en litt intensiv leseøkt "knakk" jeg plutselig koden. Deretter hadde vi et slags "love-hate relationship" en stund, hvor jeg switchet mellom å like og mislike det, før jeg en dag våknet opp og innså at jeg faktisk så frem til psykologitimene.Jeg har hatt veldig flinke lærere, og selv om faget har krevd mye jobbing, lekser, fremføringer og prøver er jeg glad for at jeg valgte det. Pensum er på en måte delt opp i to deler: Den første heter Psychological investigations og teller 30% av karakteren din, og i denne delen lærer man om experiment, correlation, self report og observation - med andre ord hvordan pyskologistudier er bygget opp, og hva som er fordelene og ulempene med de ulike metodene. 

Den andre delen av pensum heter Core Studies og består av 15 detaljerte pyskologistudier som man må lære ut og inn. For øyeblikket er det disse jeg sitter og pugger, ettersom jeg har eksamen i dem 5.juni, og denne eksamenen teller 70%. Psykologi er et veldig interessant fag, og jeg kan absolutt anbefale å velge det.

English Language and Literature:
Engelsk, ja... haha, hva skal jeg si? Selv har jeg nok syntes at det har vært mer kjedelig enn vanskelig - man lærer masse engelsk terminologi (forskjellige typer verb, substantiv, adjektiv, metaforer osv), og så brukes resten av året på å fordype seg i to bøker læreren velger ut (language), samt pugging og analysering av 15 dikt (literature). I eksamen blir man gitt ett (man får valget mellom to) ekstrakt som man må analysere i detalj fra en av bøkene man har fordypet seg i, og så må man selv finne og linke ekstraktet til andre ekstrakt i begge bøkene. I tillegg blir man gitt ett (man får velge mellom to) dikt og en tekst man aldri har sett før, og så må man sammenligne dem og skrive en salgs diktanalyse. Eksamenen varer i to og en halv time, så man er nødt til å kjenne begge bøkene og diktene ganske godt om man skal ha noen sjanse til å bli ferdig i tide. 

I løpet av året må man også skrive såkalt coursework - 1000 ord fiksjon, 1000 ord saktekst og 1000 ord commentary (der du begrunner hvilken terminologi du har brukt i tekstene dine, og hvorfor). Målet med dette er å gjøre deg til en "bevisst skriver". Selv syntes jeg terminologien var nokså lett å lære, men det tok meg laaaaang tid å lese de to bøkene, ettersom jeg fant dem deprimerende og kjedelige. Etter hvert ble jeg likevel ganske glad i den ene, Stuart: A life backwards, men den andre, Once in A House on Fire, er sannsynligvis den kjedeligste boken jeg har lest i hele mitt liv. Når det kommer til diktene har jeg egentlig ikke så mye å si. Jeg liker ikke dikt, jeg har aldri likt dikt, og jeg kommer sannsynligvis aldri til å like dikt heller. Uansett synes jeg at engelsk har vært et helt greit fag å ha, og jeg har ikke hatt noen særlige problemer med det.

History:
Så var det historie, da. Hatfaget mitt. I starten av året likte jeg historie veldig godt. Lærerne mine har vært veldig blide, humoristiske og hyggelige, og det har overhodet ikke vært dem som har vært problemet.Først av alt vil jeg bare si at hva man fokuserer på i historie varierer fra skole til skole. "Min" historie var delt i to: Stuart Britain og The American Civil War. Disse to emnene har ingenting med hverandre å gjøre, og dette er nok litt av grunnen til at faget til tider kan virke så håpløst og uoverkommelig. Man har to ulike historier fra to ulike århundrer, og det forventes at man skal kunne hver eneste lille detalj og hvert eneste aktuelle årstall fra begge periodene, som strekker seg over 100 år hver. I tillegg må man kunne såkalte "causes & effects", og det er dette som gjør at mange (f.eks meg) faller helt av lasset. Det holder ikke å huske hva som skjedde, man må også kunne skrive lange stiler om hvorfor det skjedde og hva the significance av hendelsen er. Britene har en fordel her, ettersom de ofte har vært gjennom store deler av handlingsforløpet tidligere og derfor hovedsaklig kan fokusere på å reflektere over årsakene og konsekvensene. Som norsk har jeg vært nødt til å lese meg opp på hva som faktisk skjedde før jeg kunne gå fatt på de dypereliggende årsakene, og det har gjort historie til et svært tidkrevende og vanskelig fag som jeg faktisk skulle ønske jeg ikke hadde valgt. Jeg har lært masse, da, og vet garantert mye mer nå enn jeg gjorde før! Men jeg tror kanskje at jeg kunne ha dratt mer nytte ut av et fag som sosiologi eller rettslære. 

Så ja, det var litt om fagene mine. I tillegg til disse har jeg hatt 2P-matte over internett, og det har egentlig fungert nokså greit. Håper dette innlegget var til hjelp for dere som måtte lure på fagvalg og lignende. Vi snakkes!


 

Og gratulerer med dagen til verdens beste vertsbror, som blir 14 år i dag! Happy birthday, little brother :)

-----------------------------

OBS: Dette innlegget er fra 2013, og krav og fagtilbud kan ha endret seg siden den gang. Så vidt jeg vet er for eksempel et tredje fremmedspråk (fransk, tysk, spansk e.l.) nå et krav. 

17.mai i Cardiff!

Heisann! 

I går var det 17.mai, og det måtte vi norske her i Cardiff naturligvis feire! Det var litt rart å ikke ha fri fra skolen, men jeg fremsto sikkert som enda rarere selv da jeg dro med meg tidenes største sekk fylt med finklær og overnattingstøy på engelskeksamen, samt et norsk flagg som jeg veivet rundt med hvor enn jeg gikk. Fikk et par forbausede blikk og lattermilde smil fra forbipasserende, men det gjorde egentlig ingenting - det er bare 17.mai én gang i året, og etter fjorårets nedtur var jeg fast bestemt på å feire skikkelig i år. 

Vi kom oss gjennom eksamen på et vis, og deretter tok vi bussen hjem til Ingrid og stelte oss. Så tok vi turen til den norske sjømannskirken i Cardiff Bay og feiret videre med norske sanger, fireretters middag og hyggelige norske og halv-norske mennesker. Etter å ha blitt tilbudt nedsatt pris og grenseløs tilgang på vin (hehe) av arrangørene dersom vi "bidro med et kulturelt innslag", stilte vi oss pent opp etter middagen og sang en spontan, men relativt vellykket, versjon av "Alle fugler små", før vi stemte i med "Vi gikk en tur på stien" i kanon i håp om å skape litt god stemning. God stemning ble det også, og vi ble refert til som "The Ko-Ko girls" resten av kvelden. Kjekt, det ♥

Etter feiringen ble Helene og jeg med Ingrid hjem og overnattet hos henne, og alt i alt hadde vi en utrolig koselig 17.mai! Håper dere koste dere masse i Norge også! 

1 down, 4 to go

Herregud, jeg er ferdig med den verste historieeksamenen! Akkurat nå mobilblogger jeg fra Costa og leker med tanken på å sette fyr på historieboken. Jeg er ferdig! Jeg er så lettet! Her og nå bryr jeg meg virkelig ikke om jeg stryker eller står. Det er over, og jeg trenger aldri å tenke på den britiske borgerkrigen igjen!

Slenger med noen kule bilder fra i går: Helene og jeg sto i kø utenfor biblioteket da det åpnet kl.09.00, og var de siste som gikk da det stengte kl.18.00.... Fikk jobbet, da :)

Eksamensstress

Huff, jeg er visst ikke noen flink blogger for tiden, så først og fremst vil jeg bare si takk til dere som fremdeles tar dere tid til å klikke dere innom her daglig. Det at lesertallet mitt har holdt seg stabilt er et under, og jeg skal virkelig prøve så godt jeg kan å komme med enda et par innlegg før jeg reiser hjem om under 1 måned. Tiden har gått så utrolig fort. Det blir trist å forlate Storbritannia, men selv om jeg gjerne skulle ha tilbrakt de siste ukene til å gjøre akkurat det jeg har lyst til, er jeg dessverre inne i en veldig hektisk periode. For øyeblikket er det derfor det å opprettholde en balanse mellom skolearbeid og tid med vertsfamilien som prioriteres. 

På tirsdag skal jeg ha min første, og for så vidt også verste, eksamen: Historie - Stuart Britain. Til dere fremtidige utvekslingselever som vurderer å ta historie som fag har jeg bare ett tips: IKKE GJØR DET. 
Sjelden (med unntak av T-matte i fjor) har jeg hatt så lite til overs for et pensum, men selv om jeg ikke direkte ser frem til eksamen, skal det bli deilig å bli ferdig med den. De siste dagene har gått med til intens lesing, og til tross for at jeg har en følelse av at jeg kommer til å stryke, har jeg i hvert fall gjort mitt beste. Deretter har jeg eksamen i begge delene av englesk på 17.mai (woho!!), både historie (American Civil War) og første del av pyskologi på 22.mai (dobbel woho!!!!), og deretter en liten half term-ferie (der jeg likevel på må skolen for å ha pyskologitentamen), før jeg kjører på med min siste eksamen i psykologi 5.juni. Stress! Og 11.juni drar jeg tilbake til Norge...Det blir selvfølgelig godt å komme hjem til venner og familie, men for å være ærlig føler jeg at det er for tidlig. Jeg er ikke klar til å dra herfra. 

I dag hadde Helene og jeg "study day" i Llanbradach, før vi tok turen inn til Caerphilly og diskuterte dikt mens vi spiste middag på en pub. Koselig ♥ Til tross for mye jobbing blir det alltid litt tid til kos også. Eller, riktigere sagt: Vi tar oss tid til litt kos, og spesielt diktpugging og diskutering av engelskpensumet har Ingrid, Helene og jeg innsett at fint kan gjøres over en kaffe på Costa. 

Håper alt går fint med dere i Norge! Jeg kan tenke meg at det er litt eksamensnerver ute og går der også, men slapp av; dere kommer til å klare dere fint! 

Vi snakkes ♥


 

6 uker

Etter 7 måneder med glade dager blant bokhyller og bordstoler har biblioteket sviktet meg. Det skjedde uventet, brått og uten forvarsel, og det kommer nok til å ta meg lang tid å komme over det. Gratis WiFi er borte. Gratis WiFi har forsvunnet. Gratis WiFi er ikke lenger et alternativ. For øyeblikket sitter jeg og skriver på et Word-dokument med tårer i øynene... Neida, det er ikke sååå ille, men nå får jeg ikke sjekket facebook, og det er kjipt. 

Den siste uken har vært...rar. Jeg tror ikke jeg kan beskrive det på noen bedre måte. Mamma og pappa kom til Cardiff i helgen, og det var....rart. De fikk hilse på vertsfamilien, som også var rart. Og så dro de igjen, og det var egentlig helt greit (hahaha, neida, det var hyggelig å se dem igjen), men nå sitter jeg her og føler meg....rar. Jeg har innsett at jeg bare har rundt 6 uker igjen av utvekslingsåret, og det bringer frem blandede følelser. På den ene siden gleder jeg meg til å dra tilbake til Norge, til skolen, til venner, norsk mat og familie. Jeg koste meg masse da jeg var hjemme i påsken, og vet at jeg har mye positivt å se frem til. Men på den andre siden er jeg lei meg. Lei meg for å måtte dra fra Storbritannia, fra Wales, fra stedene jeg har blitt så glad i. Lei meg for at den siste tiden min her borte skal kastes vekk på prøver og eksamener jeg ikke engang får uttelling for i Norge, og lei meg for at jeg snart må ta farvel med vertsfamilien. Sistnevnte gir meg tårer i øynene og klump i halsen bare jeg tenker på det - jeg gruer meg sånn. Jeg skjønner meg rett og slett ikke på mine egne følelser for tiden. I det ene øyeblikket kan jeg være hoppende glad og se positivt på alt, og i det neste klarer jeg knapt å smile.

6 uker.

Det er ikke lenge. Det er ikke lenge i det hele tatt. 



Tvillingbursdag

Heisann!

I dag fylte tvillingsøstrene i vertsfamilien 11 år, så dagen startet med bursdagssang, pakkeåpning og god stemning! Deretter dro jeg på skolen og fikk vite at jeg ikke trengte å forandre mer på courseworket mitt, så dagen begynte bra! Hadde jeg måttet omskrive den commentaryen flere ganger nå, hadde jeg sannsynligvis slått til noe.....hardt. Derfor kunne jeg i stedet vie resten av dagen til å lese i Stuart (skolebok, woho!), og da Helene var ferdig på skolen i tretiden, satte vi oss på en benk i parken og koste oss med noe godt fra Costa. Det har vært skikkelig varmt i Cardiff i dag, og det har vært herlig. I tillegg har jeg fri fra skolen i morgen, så akkurat nå er jeg i ganske godt humør! 

Ettersom tvillingene hadde bursdag, tok jeg bussen hjem relativt tidlig. Etter å ha spist god middag og kake med familien, spurte den ene bursdagsjenten litt beskjedent om jeg kunne være så snill å vise henne hvordan hun skulle påføre øyenskygge, maskara og leppestift som hun hadde fått i gave..! ♥ Fikk meg til å huske hvordan det var å være 11 år. Koselig ♥ 


Obligatorisk med bilde i blogginnlegg, er det ikke? Costakoooos ♥

B-day og Costakos

Da var jeg tilbake i Storbritannia igjen, og det er selvfølgelig herlig. Merkelig nok var det hardere å dra fra Norge denne gangen enn det tidligere har vært, men jeg tror det har en sammenheng med at de neste to månedene hovedsaklig kommer til å gå med til stress, prøver og til å ta farvel.... Jeg skal innrømme at tanken på å ha 60 minutter lange eksamener i alle fag med få eller ingen dagers mellomrom skremmer livet av meg, og samtidig står jeg overfor et dilemma om hvordan de siste ukene i Wales skal tilbringes. På en side har jeg lyst til å reise rundt, oppleve nye ting og gjøre alt det jeg ennå ikke har fått gjort, men på den andre siden er det viktig for meg å i det minste få akseptable karakterer på eksamenene! Decisions, decisions..... Vi får se hvordan det går. 

Anyway, over til noe annet: Helene ble 18 år 4.april (yeeey, finally!!!), og det måtte vi naturligvis feire! Derfor tilbrakte hun, Ingrid og jeg gårsdagen i Cardiff, og vi koste oss masse med sol, Costa, restaurant, god mat og god stemning! ♥


Testet appelsin - og bringebærsmoothie etter anbefaling fra Ingrid. Meeeget god! ♥

Ellers ble dagen i dag også tilbrakt på Costa...i Caerphilly.  Planen var opprinnelig å lese litt i Stuart: A life backwards (skolebok), men som de skravlebøttene Helene og jeg er kan dere jo tenke dere til hvor godt den planen fungerte. Da jeg kom hjem tilbrakte jeg som vanlig noen timer med vertsbror før han la seg, og for øyeblikket sitter jeg og sutrer over at jeg skal på skolen i morgen. Påsken har vært lang, men ikke lang nok. Skulle gjerne hatt enda en uke fri, men fikk jo et par dager lenger ferie enn nordmenn flest, så skal vel ikke klage for mye....  Uhuu, jeg må opp klokken 6.00 i morgen! Haha, neida, skal slutte nå. 

Håper alle får en fin uke! Snakkes!

 

God påske!

God påske, alle sammen!

Først av alt vil jeg bare gratulere Helene med lappen som hun tok (som 17 åring) dagen før vi forlot Cardiff!
Den ble feiret med britisk påskeegg:


Smile and pose!

Nå er det faktisk over en uke siden jeg kom hjem til Norge, og jeg har hatt det veldig fint! De første dagene gikk med til å drømme om sommerjobb og skrive søknader, før jeg tilbrakte noen dager på hytten i Kvinnherad med familien. I går dro jeg tilbake til Bergen igjen, og stakk til sentrum for å møte herlige Vinusha, Eirin, Marte og Karoline. Karoline fyller 18 år den dagen jeg drar tilbake til Wales, og det måtte vi selvfølgelig feire. Derfor dro vi på Fridays og koste oss masse!

 



♥♥♥

Og i dag fikk jeg endelig gjort noe jeg har lengtet etter å gjøre lenge:


Jeg stekte vafler!  

Ååå, så godt det var! Og med brunost og friske blåbær ble det enda bedre! I love being Norwegian ♥ Videre for påsken har jeg ikke så mange planer; vi får se hva som skjer. Nå skal mamma, pappa og jeg kose oss med påskekrim på TV. Kos dere videre!

Litt om Fitzalan + Norge om 3 dager

Hei!

Nå er det bare 3 dager til jeg skal tilbake til Bergen. Blir litt rart å forlate Cardiff, men heldigvis skal jeg tilbake etter påskeferien, og det blir selvfølgelig koselig å se familie og venner i Norge igjen! Den siste uken har vært helt grei - jeg har fått en del lekser over påske i de ulike fagene mine + en nokså stor prøve i pyskologi på fredag, men ved siden av det har jeg egentlig fått slappet en del av. Dessuten har jeg blitt helt avhengig av blåbær! Har sikkert kjøpt 10 bokser fra Marks&Spencer i løpet av de siste 7 dagene..... Det er så godt! Blåbærene her i Wales (eller, Wales og Wales... de er importert fra Spania) er nokså store og hvite inni, så jeg er litt skeptisk, men men. Saftige er de i hvert fall!


On my way to school... Jepp, var badass og droppet uniform ;)

I det siste har jeg fått en del spørsmål fra kommende utvekslingselever om jeg kan skrive litt om skolen jeg går på her i Wales, og det kan jeg naturligvis gjøre. Som mange sikkert har fått med seg går jeg på Fitzalan High School, som ligger omtrent 7 minutter med bil/ 40 minutter til fots fra Cardiff sentrum. Det er en ganske stor skole, med mange forskjellige bygg, og jeg tror den har litt over 1000 elever i alderen 12 til 18 år (year 7 - year 13). Fitzalan (eller Fitz, som vi norske gjerne kaller den) er en veldig multikulturell skole, noe som betyr at flertallet av elevene har en ikke-britisk etnisk bakgrunn. Skolen er med andre ord vant til å ta imot minioritetselever, noe jeg som norsk utlending har nytt veldig godt av i løpet av året. Lærerne på Fitzalan er utrolig flinke, og de er veldig nøye på at hver enkelt elev skal oppnå målene sine og prestere sitt beste. Etter hver eneste prøve eller innlevering gir de muntlige tilbakemeldinger om hva hver elev bør jobbe mer med, og de er også veldig flinke til å gi ros om man leverer noe bra. Selv fikk jeg tilsendt et såkalt "praise-letter" i begynnelsen av året fordi skolen var imponert over arbeidsinnsatsen min, og det var veldig motiverende! I tillegg pleier lærerne å informere resten av klassen om hvem som har gjort det best på prøven eller innleveringen (alle karakterer ropes opp høyt ), og jeg skal innrømme at det er ganske gøy å få sitt eget navn ropt opp :) 

Medelevene mine er også hyggelige. I begynnelsen av året syntes jeg av og til at det kunne være litt vanskelig å finne noe å prate med dem om som ikke angikk skolearbeid, men nå som vi har blitt bedre kjent er ikke dette lengre noe problem. Vi har fortsatt våre ulikheter, men jeg har oppdaget at vi har en del ting til felles også! Jeg kan sitte i timesvis og diskutere hvem som er kjekkest av Damon eller Stephan i The Vampire Diaries med Nura, diskutere alt mulig rart med Jodie eller sjekke ut Mac's nye leppestiftkolleksjon med Jasmin. Med Laila kan jeg diskutere nyheter og politikk, og med guttene kan jeg argumentere for hvorfor Apple er bedre enn Samsung, og hvorfor det er bedre å gå uten skoleuniform enn med. I løpet av året har jeg både blitt invitert med på shoppingturer, bowlet med dem og feiret bursdager med dem, så jeg føler at vi etter hvert har blitt ganske gode venner. 

Selvfølgelig er det også ting ved skolen jeg ikke liker så veldig godt. Toalettene er mildt sagt ekle, og jeg (som den veslevoksne frøkenen jeg er) er heller ikke særlig stor fan av alle de små ungene som løper rundt overalt. Det å gå fra en norsk videregående skole med elever i alderen 15-19 år til en skole der de yngste elevene ennå ikke har blitt tenåringer har til tider vært utfordrende, men stort sett går det bra. De eldste elevene (inkludert meg selv) har nemlig tilgang til " the 6th form lounge", som er et område bare for de som går i year 12 og year 13. Det er som regel her vi er når vi ikke har timer, og her er det småunge-fritt. Ellers kan jeg jo nevne at jeg heller ikke er så glad i de enorme mengdene lekser og innleveringer lærerne gir oss hver eneste uke, men på den andre siden har vi ikke særlig mange prøver. Ja, og så misliker jeg uniformen, da, men det vet dere allerede. Alt i alt trives jeg på Fitzalan, og jeg har opplevd utrolig mye merkelig og morsomt her i løpet av tiden min i Wales! 

Vel, det var litt om skolen, og ellers skjer det ikke så veldig mye... Har vurdert å begynne å pakke, men kjenner jeg meg selv rett får jeg ikke startet før fredagskvelden likevel. Det har ikke helt gått opp for meg at jeg skal dra ennå. Dere får ha en fin uke videre! 

Super Saturday

For litt siden innså vi Fitzalan jentene at denne helgen ville bli en av våre siste på lenge til å bruke som vi ville, så derfor bestemte vi oss for å gjøre så mye ut av den som mulig. 
På lørdag var det forresten Super Saturday - to rugbykamper på en dag, og Cardiff var full av folk fra alle mulige steder. Fantastisk stemning! 

Derfor tok Helene og jeg toget inn til Cardiff om formiddagen, koste oss med shopping og kafebesøk i noen timer, møtte Ingrid og Ingrid Beate og dro på Red Hot (en buffet-restaurant med mat fra hele verden der man kan spise så mye middag og dessert man vil for bare 15 pund! ). Genialt, men herregud, har aldri vært så mett før tror jeg... Trillet bokstavelig talt hjem. Men koselig var det! OG VI MØTTE NORDMENN! Av ren tilfeldighet ble vi plassert på et bord ved siden av en gruppe folk fra Stavanger! Det er ikke ofte vi støter på felles landsmenn her i Wales, så vi satt med trillrunde øyne og tyvlyttet på samtalene deres.... Haha, neida...Joda. 

Helene og jeg tok turen inn til Cardiff i dag også, vi. Helene kjøpte klær og jeg kjøpte skolesko og ny, britisk telefon....min fjerde på et halvt år (obs). Britiske telefoner liker meg ikke, og hvis denne også slutter å funke gir jeg opp hele prosjekt "spare-penger-while-in-Britain"... Det var forresten sol i dag! Helene testet solbrillene sine, og vi måtte naturligvis ta litt skrytebilder for å vise hvor vårlig og fint det har blitt (eller i hvert fall var i dag) her. 

Håper alle har hatt en fin helg!









Non Uniform Day

Non Uniform Day, dere. Non Uniform, grunnet Red Nose Day. 

Jeg hoppet rundt som en seksåring på lille julaften da vertsfar ga meg nyheten i går kveld, og jeg fikk nesten ikke sove i natt fordi jeg var så lykkelig over å endelig skulle få gå i mine egne klær på skolen. Er det noe dette utvekslingsåret har lært meg, så er det å sette pris på det norske skolesystemet. Jeg kan med hånden på hjertet si at det å måtte gå i uniform har vært 20 ganger verre enn det jeg trodde det kom til å bli. Britene ser ut til å like det, men jeg kan virkelig ikke fordra det - det er rett og slett ekkelt å vite at folk går i nøyaktig de samme klærne uke etter uke fordi de bare har ett sett og ikke orker å vaske det (selv får jeg nesten ikke vasket mine tre sett ofte nok), og svettelukten på skolen er intens. Selv om jeg alltid har ren uniform føler jeg meg liten, stygg, skitten  og mindre verdt når jeg går i den grusomme poloskjorten og den fæle skolecardiganen, og det hjelper ikke at jeg føler at jeg blir sett ned på av vanlige folk når jeg går inn til Cardiff etter siste time. 

Dessuten merker jeg at skoleuniformen bidrar til å dra ned selvtilliten min, og den tilintetgjør alt som kan minne om individualitet og personlighet. Det er nesten ikke gøy å kjøpe klær lenger fordi jeg vet at jeg nesten aldri vil få anledning til å gå i det jeg kjøper uansett, og det kan være vanskelig å bli kjent med folk på skolen fordi man ikke får noe som helst hint om hvilke typer personer de er gjennom klærne. 
I tillegg kan jeg jo forsiktig nevne at stilen til mange av de britiske er nokså mislykket og lite gjennomtenkt, og jeg er overbevist om at skoleuniformen er til å klandre...... Unnskyld, dette gjelder så absolutt ikke alle, men det er ikke til å legge skjul på at det er en del rare stoff - og fargekombinasjoner å se i gatene. 

 Noe annet jeg også har lagt merke til er at ettersom elevene tvinges til å gå så kjedelig og komplett tildekket dag ut og dag inn er forandringen total når de først får sjansen til å velge klær selv. Bare i dag har jeg sett 11-12 år gamle "Year 7s" vandre rundt i hotpants og sportsbehåer i skolegården til tross for pøsregn og vind, og guttene løper rundt i leopardtights. Jeg har ingenting i mot noen av disse klesplaggene, men poenget mitt er at jo mer ungene blir tvunget til å kle seg etter bestemte regler, jo mer ekstreme ser de ut til å bli i sine forsøk på å bryte med disse reglene. Derfor er jeg oppriktig takknemlig for at vi ikke bruker skoleuniform i Norge, og forhåpentligvis begynner vi aldri med det heller. 

Har dere noen tanker rundt dette?



Gammelt bilde fra en av de første ukene, da uniformen fremdeles virket overkommelig.....

It's been a while...

Hei, dere! 

Jeg må bare beklage mitt lille bloggfravær - det har skjedd ganske mye de siste ukene. Flere ganger har jeg satt meg ned med intensjoner om å blogge, bare for å noen minutter senere gi opp fordi jeg ikke har hatt noen anelse om hvordan jeg skal begynne. Derfor tenkte jeg like så gjerne at jeg kunne begynne med i dag.

Lat som jeg er kunne jeg ikke få meg til å gjøre historieleksen min i går kveld, så jeg endte opp med å gjøre den i halvsøvne kl.04.30 i dag morges..... For jeg kunne jo ikke ignorere den helt! Av og til forstår jeg meg ikke helt på mine egne beslutninger, men den ble i hvert fall gjort og ironisk nok syntes læreren at det var ett av de bedre essayene jeg har skrevet. Vet ikke om jeg skal ta det positivt eller negativt, jeg. Etter å ha lidd meg gjennom tre timer med historie labbet jeg inn til byen der jeg møtte Helene, og så koste vi oss med kafebesøk og vindushopping resten av dagen. Med store planer om å komme i gang med en "sunn og bedre livsstil" gikk jeg til impulsinnkjøp av blåbær til å ha på havregrøten i morgen tidlig, men etter en halvtime godt plassert under morgenkåpen (som jeg bruker som et teppe og som jeg vil anbefale alle utvekslingsstudenter i Storbritannia å skaffe seg - det er kaldt her!) med PCen på fanget var blåbærboksen halvtom. I skrivende øyeblikk er det omtrent 8 bær igjen.... Oh, well. Heldigvis kjøpte jeg 2 bokser.

For å oppsummere litt hva som jeg skjedd de siste ukene kan jeg jo nevne at jeg fikk besøk fra mine to norske venninner, Ane og Emilie, i den norske vinterferien. På fredagen dro jeg til London og møtte dem på Paddington Station, og så koste vi oss i Oxford Street en dag og overnattet på hotell før vi tok toget tilbake til Cardiff på søndagen. Deretter bodde de hos meg i Caerphilly frem til onsdagen, og vi hadde noen veldig koselige dager sammen her i Wales ♥


Fikk godjentene på besøk ♥


Dagen etter at vennene mine dro hjem fikk med ett alle vennene mine i Wales besøk av familiene og vennene sine, så da ble jeg loner på biblioteket i et par dager.... Triste greier. Og så plutselig en dag annonserte vertsfamilien min at de skulle få franske slektninger på besøk. Jeg hadde sett for meg at det var en og annen franskmann med mustasj og stripete genser som ville dukke opp, men da jeg hørte det ringe på døren og gikk ned i gangen for å introdusere meg selv var det ikke bare to, men syv skarrende franskmenn i yttergangen. Ble litt språkforvirret den helgen, men franskmennene var hyggelige, de! I motsetning til britene drakk de kaffe og var vant til å kjøre på høyre side av veien, så jeg følte at vi hadde litt til felles. 

Og sånn ellers har vel dagene mine stort sett gått med til skole, lekser på biblioteket, feiring av St.David's Day, mattehelg med lærer fra Norge og kafebesøk. Helene og jeg er på god vei til å bli avhengige av koffein, og det er vi som nordmenn naturligvis veldig stolte av. Haha, neida, men jeg kan vel innrømme at vi elsker følelsen av å virke mer voksne enn da vi kom hit i 31.august (eller 1.september for min del, om vi skal være nøye på det). Her om dagen kjøpte forresten Ingrid, Helene og jeg bussbilletter til London slik at vi kan ta fly derfra når vi skal hjem til påske, og det skremmer meg faktisk litt at det bare er litt over 1 uke til jeg er hjemme i Bergen igjen. Har allerede panikk over hvor liten tid jeg egentlig har igjen her i Wales, så det å bruke deler av den i Norge føles helt feil. Jaja, det skal bli godt å se folk igjen og få spist litt skikkelig mat, da. Trodde aldri jeg skulle si det, men jeg savner faktisk grønnsaker og har drømt om norsk mat tre netter på rad!

Litt bilder fra den siste tiden:


Fikk med meg St.David's Day - Waliserners form for 17.mai


Drakk min siste Caffe Caramella....Nå selger ikke Costa den lenger :(


Har vært på kafe


Har vært enda en gang på kafe


Og enda en gang..... Og sikkert 20 til, men tror dere tar poenget. Kaffekos ;)

Det var alt for nå :)

London and Edinburgh

Da var årets walisiske vinterferie nesten over, og jeg har kost meg masse! 

Jeg sluttet på skolen forrige fredag, og allerede dagen etterpå sto Helene og jeg grytidlig opp og tok 5.55-toget til London! Jeg elsker London av hele mitt hjerte - den byen er rett og slett magisk - og vi hadde en kjempefin dag der vi shoppet, dro på kaféer, stakk innom Harrods og tok toget tilbake til Cardiff samme kveld en god del handleposer rikere :) Var som alltid kjipt å måtte si "ha det" til favorittplassen min (etter Cardiff, of course - nothing beats the Diff ♥), men jeg kan jo alltids trøste meg med at jeg faktisk skal tilbake igjen allerede på lørdag! 

Søndagen ble brukt til pakking og avslapning, og på mandag sto Helene og jeg nok en gang klare med reisesekken på ryggen; denne gangen for å dra til Edinburgh! Jeg hadde aldri vært i Skottland før, og det var virkelig nydelig der. Vi bodde 4 netter på et hyggelig, lite hostell like ved Edinburgh sentrum. Edinburgh minnet på en måte litt om Cardiff, men på samme tid var det ganske annerledes med massevis av gamle bygninger, mennesker i kilt og herlig sekkepipemusikk. Vi besøkte Edinburgh Castle, dro i dyrehagen, shoppet, tok bilder, spiste på søte restauranter og fikk til og med oppleve Edinburgh i snø, og det var rett og slett en utrolig koselig jentetur ♥

Legger ved et lite bildedryss fra ferien:



 
London, baby!


Edinburgh 


Edinburgh



På toppen av slottet med Edinburgh i bakgrunnen 


Stas!


Kjøpte meg verdens beste Caffe Mocha i dyrehagen! Herregud, så god den var!



Min nye bestevenn, Odd Kåre (navngitt av Helene og meg) ♥ Vi "connected" skikkelig, vi to! 



Inspirasjon til neste hårklipp, no doubt! 




Hjertet mitt banker fortsatt ved tanken på dette nydelige, nydelige vesenet ♥
 

Håper dere i Norge koser dere like mye i ferien deres som det jeg har! 

Less than 5 months left

Vet ikke helt hva som går av meg, men i det siste har jeg faktisk hatt lyst til så masse rart. Jeg har lyst til å blogge, lyst til å skrive, lyst til å være kreativ; lyst til å gjøre nye ting, til å kjøpe nye klær, til å dra til nye steder, og jeg har hatt lyst til å gjøre det meste ut av dagene mine. Tanken på å sitte hjemme på en søndag fyller meg med skrekk, og det er ikke snakk om å dra rett hjem etter skolen på hverdager. Dessuten går jeg og dagdrømmer om å få meg jobb (av alle merkelige ting jeg kunne ha dagdrømt om). Satt og kikket på jobbannonser i hele gårkveld, og det irriterer meg faktisk litt at jeg ikke får søkt om sommerjobb før i påsken, som jeg egentlig mistenker at er altfor sent. 

Gud vet hva som har skjedd med meg; kanskje det er en slags reaksjon på å bli 18 år, kombinert med det triste faktum at halve utvekslingsåret mitt er over. Har faktisk bare under 5 måneder igjen her i Cardiff, og dessverre går mye av tiden vekk til eksamenslesing, norskundervisning  og mattehelg. Jeg har faktisk ganske lite tid igjen her borte til å gjøre hva jeg vil, og det er nok hovedgrunnen til at Helene og jeg nokså spontant bestilte Londontur til 2 dager før vi skal til Edinburgh. Muligheten var der, og slik som ting ligger an nå har vi rett og slett ikke tid til å gå glipp av den. 

Men nok om det :)

I dag er det onsdag, og jeg vurderte seriøst å bli hjemme i frykt for å bli syk. Til slutt konkluderte jeg likevel med at det å nesten være syk ikke var god nok grunn til å droppe tre timer historie, så jeg tvang med selv til å stå opp og dra på skolen. Sluttet relativt tidlig, da, så nå sitter jeg på biblioteket (obviously, tilbringer jo mer tid her enn på rommet mitt) og venter på at Ingrid og Helene skal bli ferdige på skolen slik at vi kan dra på Caffe Nero ♥

Gode minner ♥

Innpakket

I skrivende øyeblikk sitter jeg inntullet i skoleuniform, tykk genser, skjerf og morgenkåpe i håp om å holde en mulig forkjølelse på avstand. Jeg kjente nemlig en prikkende, irriterende følelse i halsen på vei hjem fra skolen i dag, og det forundret meg egentlig ikke ettersom Helene og jeg har bestilt spontantur til London i helgen + at det er under en uke til vinterferie og Edinburgh-tur. Og derfor er det vel på sin plass at jeg blir syk, siden jeg dessverre bare blir syk når jeg absolutt ikke vil bli syk. Så derfor har jeg laget grønn te; ikke fordi jeg nødvendigvis liker te, men fordi te liksom skal hjelpe mot alt. Håper jeg. Tror forresten det må være første gangen jeg noensinne har laget te, så jeg var smart nok til å åpne teposen og helle innholdet ned i koppen. Joda, her snakker vi IQ på høyt nivå, samt altfor lange tradisjoner med Toro rett i koppen. Skjønte rimelig kjapt at noe var litt feil, men jaja..... teen ble definitivt grønn, og det er vel det som teller. 

Angående reisingen har Helene og jeg tidenes pakkedilemma. Vi var glupe nok til å ikke bestille noen form for bagasjekolli ved siden av billettene fordi vi ville ha turen så billig som mulig, så nå sitter vi her totalt uvitende om hvordan vi skal få med oss alt vi trenger uten å bryte noen regler....Heh. I tillegg går det rykter om snø... men vi gleder oss uansett ♥

Ser ikke poenget i å legge ut om skoledagen min, men etter siste time gikk jeg inn til sentrum og satte meg på Costa med Helene. Det har nemlig åpnet en ny Costa-kafe i Cardiff, og det er nesten ingen som vet hvor den er. Helene og jeg oppdaget den ved en tilfeldighet dagen etter at den åpnet, og det er så koselig der! I tillegg er de som jobber der nesten like hyggelige som våre kjære venner på Caffe Nero, så vi blir vel gjengangere på Costa også :)

Ha en strålende uke videre!


Godt innpakket, sa du? Yngste vertssøster på 6 år valgte å si det slik: "Em, I don't really think you should post that picture".. Haha!

"Skogstur"

Wii, da har jeg vært 18 i én uke! Hadde ikke forventet at det skulle være så..... befriende :) I dag tok jeg for eksempel kontakt med banken for å spørre hva som i all verden var galt med bankkortet mitt, og da de sa at jeg trengte en underskrift fra mamma og pappa kunne jeg ganske enkelt konstantere at "Nei, jeg er over 18 år". Så nå er det bare min underskrift de trenger, og det føles fantastisk selv om den dessverre er like vanskelig å få fikset ettersom jeg bor i Wales.... Jaja :)

 Forresten, jeg har fått kanin!!!!! Eller, vertsfamilien fikk kanin, og jeg ser på den som min. Enkelt og greit. Den heter Ellinor og har inntil nå vært Fitzalans skolekanin (stakkars dyr, utrolig at det fortsatt lever), men ettersom ingen kunne ta vare på den lenger adopterte vi den. Så nå bor Ellinor på vaskerommet, og vertsfar har dratt ut for å skaffe gulrøtter. Heldige kanin. Jeg tror ikke jeg har spist en eneste gulrot siden jeg flyttet til Storbritannia, men kanskje det endrer seg nå. Let's hope so, for jeg liker faktisk gulrøtter, i motsetning til bønnene i tomatsaus som britene dessverre elsker og som jeg spiste til lunsj i dag.... Æsj. 

Ellers har jeg vært på tur i dag! Trengte litt luft, og da jeg vandret rundt i området fant jeg tilfeldigvis en "skogsvei" som forlenget den planlagte lufteturen min til en totimers gåtur i hestebæsj. Var koselig, da, og det gikk opp for meg at mens jeg har brukt de siste 5 månedene på å utforske Cardiff og Caerphilly har jeg faktisk glemt helt å utforske mitt eget nabolag her i Abertridwr. Tviler egentlig på at det kommer til å endre seg nå, men det var i hvert fall fint å oppdage "skogsveien". 


Skooooog ♥ 


Selvdiggerbilder med iPhone er alltid kjekt ;) 

Blogges :)

 Edit: Ellinor viste seg å være av hankjønn. Nå heter hun/han Whiskey og er like forrvirret som jeg. 

18 år!

Da ble jeg visst 18, jeg også!


Det er litt rart å tenke på; jeg husker jeg satt på jenterommet som niåring og telte hvor mange år det var til jeg ble myndig, og nå sitter jeg på rommet mitt i Wales omringet av "Gratulerer med 18 årsdagen-kort", ballonger, rosa friske roser, bursdagsgaver og en flaske vin som jeg lovlig kan drikke av. 


Som den søndagshateren jeg er hadde jeg ikke så store forventninger til årets bursdag, men jeg hadde det faktisk veldig koselig! Jeg tok bussen inn til Cardiff i ellevetiden der jeg møtte Helene, og så dro vi Crepe Affaire og spiste bursdagsfrokost. Deretter shoppet vi i et par timer og møtte Ingrid, før vi alle tre dro på Jamie's Italian og spiste bursdagsmiddag. Maten der er himmelsk, og det kommer fra Frøken Kresen personlig. Jeg liker ikke ruccola, jeg liker ikke tomater og jeg liker ikke erter, men på Jamie's smakte alt fantastisk sammen med verdens saftigste kylling! Helene og Ingrid hadde i tillegg kjøpt gaver og kort til meg, og alt i alt hadde jeg en kjempefin dag! ♥


Ettersom jeg var vekke hele dagen og kom hjem sent tok jeg heller feiringen med vertsfamilien i dag. Jeg visste egentlig ikke at de hadde noen planer om å feire meg, men etter middagen ble plutselig alle lysene på kjøkkenet slukket, før alle begynte å synge "Happy Birthday" og vertsmor kom inn med kake med levende lys og gave. Koselig! ♥

 
Takk for en herlig dag ♥

 

23.01.2013

Veeel, da har jeg fullført dagens matteprøve over internett og sniker meg derfor til en liten pause, ettersom jeg har sittet og jobbet i hele dag.

Natt til tirsdag begynte det plutselig å snø kraftig, noe som resulterte i panikk hos britene. Bussene gikk ikke og veiene var ikke brøytet, så det endte opp med at vertsmor og vertsfar måtte gå i over en time til togstasjonen for å komme seg på jobb. Stakkars, de blir trukket i lønn om de ikke greier å komme seg dit, så de var ganske desperate. Jeg, som var usikker på om jeg i det hele tatt ville klare å komme meg hjem igjen hvis jeg dro, ble hjemme og passet ungene..... 

I natt snødde det enda mer, men vertsmor tok likevel med seg ungene ut i snøværet og fikk dem på skolen. Jeg, som går på skole i Cardiff og aldri ville ha rukket frem før alle timene mine var over, måtte bli hjemme i dag igjen. Fitzalan er faktisk den eneste "secondary" skolen som er åpen for tiden.... Tragisk. Ungene, som knapt vet hva snø er, hiver is og snø med mursteiner i på hverandre, og på mandag dukket sykebilen opp hele 3 ganger før skoledagen var slutt. Ikke bra. 

På en måte håper jeg på fri i morgen også, men samtidig begynner jeg å bli lei av Caerphilly. Vanligvis er jeg jo i Cardiff dagen lang, så dette er litt.... nytt for meg. Så vi får se hva som skjer. 

Snør det i Norge?
 






Escape

I dag trengte jeg en pause fra coursework, Prison Break og de utallige "Emilie, I wanna play with you!", så jeg rømte til Caerphilly sentrum. Bussene har endelig begynt å gå igjen, så minuttet etter at frokosten var fortært hev jeg på meg ytterklærne og småløp ned til busstoppet. 20 minutter senere var jeg fremme i landsbyen og tok meg en liten tur rundt Caerphilly Castle, før Helene dukket opp en halvtimes tid senere. Vi dro på Costa og koste oss med kakao og gulrotkake, før vi tok turen opp til Superdrug og moret oss med å handle inn miniatyr-toalettsaker til Edinburgh-turen vår (bare 21 dager til, wiiii). Deretter vandret vi rundt i Caerphilly i noen timer og pratet, samt tok oss en runde rundt slottet. Herlighet så vakkert det er der nå som det snør! Tok litt bilder, men ingen kan måle seg med the real thing. 

Ellers er det 20.januar i dag, som betyr at min kjære venninne Vinusha fyller 18(!!!) år! Gratulerer med dagen, jeg håper du har kost meg masse! ♥ Det samme gjelder Inger fra Wales-gruppen! Det betyr også, som vertsmoren min påpekte ved middagsbordet, at jeg nå går inn i min siste uke som barn. Ikke at jeg noensinne ville ha gått med på å bli kalt et barn, men likevel - på søndag er jeg offisielt voksen. Det er litt merkelig å tenke på, men jeg tror det er en god ting. Jeg håper det er en god ting. 


Nyt kvelden videre - jeg skal krysse fingrene og be intenst om mer snø, slik at jeg slipper skolen i morgen. Det er lov å drømme!








Forresten, jeg fikk et spørsmål på bloggen om jeg kunne skrive litt om hvordan det var å møte vertsfamilien for første gang. Sannheten er vel at det var litt skummelt, og jeg var utrolig nervøs , men om dere leser i bloggarkivet for september innser dere kanskje at jeg ikke hadde mitt første møte med familien helt etter oppskriften. Jeg ga muligens ikke det beste førsteinntrykket da jeg ankom kl. 03.00 om natten med et tog som var forsinket etter å ha mistet flyet til Cardiff slik at jeg måtte reise om London, men i det minste hadde vi noe å snakke om på veien hjem fra togstasjonen. Mitt første skikkelige møte var vel morgenen etterpå da vertssøster snek seg inn på rommet mitt for å smugtitte på meg, da ungene inviterte meg til å spille Wii med dem og da vi samlet oss i stuen om kvelden for å åpne gavene jeg hadde med til familien. Det er umulig å forberede seg på hvordan det første møtet vil bli. Man flytter inn i en helt ny familie som man ikke kjenner, og det går ikke an å forutse hva som vil skje. Man må ta det som det kommer, men likevel går det som regel bra. Det viktigste er å ha et åpent sinn, være klar for å tilpasse seg deres livsstil og huske at de har tilbudt seg å være vertsfamilie frivillig og derfor ønsker å ha deg der! Vær deg selv, smil og vær høflig. Det er litt skummelt de første dagene, men det går helt fint! Og bare et lite tips: Skriv dagbok den første tiden, gjerne hele året om du klarer (det klarte ikke jeg). Det skjer utrolig mye nytt de første dagene, og mye av det går i glemmeboken om det ikke skrives ned. 
 

 

Let it snow

Snø, dere. Det SNØR i områdene rundt Cardiff for tiden, og det skal jeg love dere at skaper massivt kaos. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne i går da jeg tittet ut av vinduet og så et tynt, lite lag med hvite flak dekke hustakene i nabolaget. Dermed var det fare for at busser og tog ville stoppe opp, og jeg måtte holde meg hjemme fra skolen i frykt for å bli sittende fast i Cardiff.... Ikke at jeg tok det så veldig ille opp, da. Og over natten har det faktisk snødd ganske mye her i Caerphilly (15 cm) og litt i Cardiff (3 cm), så alle skoler er stengt. Dermed ble det langhelg på meg, og jeg klager ikke! 

Det er utrolig morsomt å være vitne til hvor mye britene stresser nå som snøen er her. Alle handler inn mat til flere uker fremover, og trafikken stopper helt opp fordi ingen har hørt om piggdekk. Togene har sluttet å gå, og folk holder seg hjemme fra jobb og skole. Om noen skulle våge seg ut av huset kler de på seg lag på lag med vanlige t-skjorter og strømpebukser, og ull er det visst få som har hørt snakk om. De som vet hva det er lever ofte i troen på at det er et dyrt og eksklusivt stoff som bare skal brukes til pynt, og det å ta det på seg når det er kaldt faller de fleste som helt utenkelig. 

Jeg startet dagen i dag med havregrøt og snøballkrig med ungene, og jeg kan jo skryte litt og si at jeg var den eneste som kom inn igjen like varm som da jeg gikk ut. Like tørr er en annen sak....  Helene og jeg hadde egentlig planer om å være skikkelige norgespatrioter og gå på "fjelltur" opp Caerphilly Mountain, men vi utsatte det til i morgen i håp om at snøføyken har roet seg litt slik at vi faktisk kan se hvor vi går. Å gå seg vill på Caerphilly's største fartbump, spesielt etter å ha baksnakket den så mye som vi faktisk har, hadde nemlig satt en liten stopper for det gode eksempelet vi prøver å sette for britene....

Ha en fin helg videre! 

 

Det snør ♥

Tekno Edvard Grieg

Heeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeelg! Endeliiiiiiiig!!! 

Kan ikke tro at det er under 10 dager siden jeg forlot Norge - det føles som en evighet! Denne uken har vært uendelig lang og stressende, full av mock exams, nerver og trøtthet. Måtte stå opp klokken 5 tre ganger på en uke for å gjøre ferdig lekser og øve til prøver, og det sier kanskje litt.

Tirsdag var katastrofal, absolutt ALT gikk galt! Heldigvis strøk jeg ikke på psychology-mocken, da, så jeg overlever vel. Onsdag var også fæl, og torsdag og fredag gikk hovedsaklig med til å få igjen pusten og feire at januars tentamener er over (håper jeg). På torsdag møtte jeg Helene etter skolen, og så spiste vi belgiske sjokoladepannekaker på et koselig lite sted som het Crepe Affaire. Hadde aldri vært der før, men maten var himmelsk. Crepe Affaire er en av de mange små kafeene, restaurantene og butikkene som Helene og jeg alltid lover oss selv at vi skal sjekke ut når vi vandrer rundt i Cardiff. Det var fint å endelig få krysset den av listen, som etter hvert begynner å bli ganske lang.... Målet for 2013 er å komme oss gjennom hele :)

På fredag var mirakuløst begge historielærerne mine vekke, så jeg fikk slutte på skolen tidligere enn vanlig! Derfor nøt jeg hele dagen i Cardiff med Helene, og vi tok oss det jeg vil påstå var en velfortjent tur på januarsalg. Salget her i Wales er noe helt annet enn salget i Norge! Her er det jo faktisk mulig å gjøre gode kjøp for en billig penge! Ellers har jo også årets vårkolleksjoner begynt å dukke opp i butikkene.... Herrgeud, hvorfor kunne jeg ikke vært millionær?? Det er så utrolig mye fint! 


Kjøpte meg forresten en ny, britisk telefon på Orange, ettersom jeg presterte å miste den forrige mens jeg var i Norge.... Ops. Den nye er av merket Sydney og kostet meg 12 pund. Dårligere telefon skal du lete lenge etter, men den fikk opp stemningen da Helene og jeg slo oss ned på Costa for å prøve å finne ut av ting, da! Meldingslyden varer i om lag 30 sekunder og er umulig å skifte ut, og ringetonen er basert på et stykke av Edvard Grieg i teknoversjon.... Ja, og så må man trykke tre ganger på hver knapp før telefonen responderer, men men..... :)

I dag dro jeg inn til byen i tretiden og satt meg på Cafe Nero, der jeg fant meg et fint, lite bord og leste A Thousand Splendid Suns (elsker den boken) i flere timer før Helene dukket opp. Deretter dro vi til en eller annen restaurant og spiste middag, før vi tok toget hjem. Der lekte jeg litt med vertssøster, før vertsbror og jeg koste oss med et par episoder Prison Break og norsk melkesjokolade :)

Ha en fantastisk helg videre!






Back in Wales!

Åhh, ord kan ikke beskrive hvor deilig det er å være tilbake i Wales! Norge er fantastisk på sin måte, men det er virkelig noe helt eget med Storbritannia. Høfligheten, folkene, byen, butikkene, prisene, livligheten, den gode stemningen og den herlige britiske aksenten gjør meg rett og slett lykkelig. Etter bare et døgn i Cardiff sitter jeg igjen med den samme, gode følelsen som jeg alltid får når jeg er i dette landet: Jeg føler meg hjemme. Jeg føler meg glad. Jeg føler at jeg passer inn. 

Dagen i dag startet med kornblanding og en togtur til Cardiff, der jeg ble sittende på biblioteket fra klokken 12.30 til 17.30 og øve til neste ukes tentamen i historie. Møtte halve Fitzalan og massevis av nordmenn mens jeg satt der og pugget årstall for harde livet, og etter en stund dukket Helene opp for å jobbe med politikk og holde meg med selskap. Etter mange timer med highlighting og notering stengte biblioteket for kvelden, og Helene og jeg tok oss en velfortjent tur til Starbucks for å feire det faktum at vi er tilbake i Wales, klare for alt det 2013 måtte ha å tilby oss. 

Stakk forresten også innom The Body Shop en tur for å "se litt", og som vanlig kom vi ut igjen glisende fra øre til øre:



Fikk alt dette for bare £33, som med dagens valuta tilsvarer 297 kr!  Jeg elsker dette landet! 

På Starbucks møtte vi forresten nordmenn; etter dialekten å dømme studenter fra Stavanger. Det er alltid like merkelig å møte på landsmenn her borte, kanskje fordi vi på en måte føler at dette er "vårt" sted - vår lille boble som ingen andre vet hvor er. Jaja, det er jo bra at flere enn oss får øynene opp for hvilken fin by Cardiff er!

Ha en strålende helg videre! 

Ææææ, nå åpnet en av kattene døren til rommet mitt! Døde litt av skrekk et øyeblikk, men heldigvis var det Claude - den av kattene som vanligvis gir meg en slags advarsel før han hogger til.... Heh.  

Live Eat Love

Da, etter to ukers herlig ferie og mange timer på reisefot i dag, er jeg endelig tilbake i Caerphilly i Cardiff. Det er utrolig deilig å være fremme, og det var kjempekoselig å treffe vertsfamilien igjen! Engelsken min har merkelig nok forbedret seg siden sist ( eller kanskje det bare føles sånn), og det er jo litt morsomt. Reisen gikk fint - tok fly til London og deretter buss til Cardiff, der Helene og jeg ble hentet og kjørt hjem av vertsfar. Vel hjemme ble jeg severt taco til middag, lekte litt med vertssøster, og nå sitter jeg og koser meg på rommet mitt. Dette er forresten første gang jeg blogger fra mobilen, så la oss se hvordan det går. Ha en strålende helg videre!

Bildet er forresten tatt på en kul restaurant Helene og jeg spiste på i London. Den het "Giraffe",og maten er kjempegod! Anbefales :)

2013, Here We Come!

Godt nyttår, alle sammen!
Håper alle har hatt en fantastisk jul og er klare for å skape nye, gode minner i 2013. 
Jeg har kost meg masse i juleferien. Det har vært herlig å treffe vennene mine igjen, og jeg har virkelig prøvd å få gjort mest mulig ut av den lille tiden jeg har hatt her i Norge. Jeg har spist massevis av melkesjokolade, vært på kafe og jentekveld med Marte, Eirin, Karoline og Vinusha, hatt en kjempefin dag i byen med Thea, tilbragt tid med og bestilt hotell i London med Ane og Emilie, vært i familiebesøk og juleselskap, sett på Family Guy-episoder med pappa, laget pepperkakehus, fått unnagjort diverse saker og ting, og feiret en koselig nyttårsaften sammen med nære venner av familien ♥

Nå gleder jeg meg faktisk litt til å dra tilbake til Cardiff igjen! Jeg har satt meg opp en liten liste med nyttårsforsetter som jeg skal prøve å ha i tankene de neste ukene, og hvem vet; kanskje det å ha såpass mye kontroll over egen økonomi og helse som jeg har i Wales faktisk kan hjelpe meg å holde dem dette året. 

Uansett håper jeg at vi alle sammen går et herlig, nytt år i møte, og at dere alle koser dere masse resten  av kvelden!

2013, here we come! ♥


Dyret mitt ute i snøen 3. juledag ♥


Thea



Årets pepperkake(driv)hus....hehe 



Manglet liksom en.....

Kooos 


Godt nyttår! 



Happiness

Woho, we're still alive! 

I dag sto jeg opp tidlig og tok turen ned til skolen for å hilse på folk og for å få med meg årets juleshow. Det var så koselig! ♥ Fikk massevis av klemmer, og det var utrolig hyggelig å se folk igjen. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte da jeg endelig fikk se og klemme Eirin, Vinusha, Karoline og Marte. Det var så herlig! ♥ Følelsen av å se gode venner igjen etter så lang tid kan ikke beskrives - det var det samme med Emilie i går, og det blir sannsynligvis slik å se resten av vennene mine også. Lykke. 

Etter skolen stakk vi bort på den kjære stamkafeen vår (Solbrød, hehe) og spiste lunsj. Etter mange måneder i Wales uten skikkelige boller var det fantastisk å kunne sette tennene i en skikkelig skillingsbolle, og i tillegg drakk jeg årets første julebrus! ♥ Vi ble sittende på kafeen i mange timer og bare prate, og mens det på mange måter føles som om at Bergen har stått stille mens jeg har vært i Cardiff, merker jeg også at jeg har gått glipp av litt. Jaja, jeg får heldigvis mye igjen for det! 

Jeg fikk forresten en mystisk julegave av jentene, så nå ser jeg frem til jul! Fant forresten også nettopp ut hva jeg skal gå i på julaften, så mandag kan egentlig ikke komme raskt nok! Jeg gleder meg! ♥

Et lite bildedryss fra i dag:


Finingene ♥


Julebrus!!!! ♥


Hahaha! 



 ♥

Har savnet dere ♥

Home, Sweet Home

Da var jeg plutselig hjemme igjen. Jeg sitter på rommet mitt. I Bergen. I Norge. 

Hjemreisen gikk relativt greit - det var bare så vidt vi rakk det siste flyet fra Amsterdam, men bortsett fra det gikk det meste fint. Jeg ble møtt på Flesland av mamma og pappa, og vel innenfor stuedøren hjemme ble jeg overfalt av Flickas logrende hale. Det er utrolig rart å være hjemme igjen. Kjøkkengulvet hadde blitt byttet ut med et annet mens jeg var vekke, og rommet mitt virket mindre enn jeg husket det. Etter å ha sovet i dobbeltseng i 4 måneder føles det trangt å skulle sove i en smalere seng nå, og det er merkelig å ikke skulle si "thank you" og "please" i hver eneste setning. 

Etter å ha pakket ut og fått litt orden på ting tok jeg i dag turen til sentrum for å kjøpe inn diverse småting. Pris-sjokket slo meg bakover og halveis ut av Galleriet.....Herregud, så dyrt det er i Norge! På The Body Shop  er prisene tre ganger så høye som i Cardiff, og tre små toalettsaker fra H&M kostet meg til sammen 150 kr.....15 pund? Galskap!  Og i tillegg er det ikke mye fint å finne i butikkene. Jeg merker at jeg allerede lengter etter River Island, Dorothy Perkins, Zara og Topshop, og jeg savner britenes høflighet. Mens jeg litt småforvirret tuslet gjennom Exhibition i dag gikk en dame rett inn i meg, og da jeg automatisk utbrøt "Oh, sorry!" bare gryntet hun til svar. Merkelig, veldig merkelig.

Men naturligvis er det deilig å være tilbake også. Da jeg kom hjem i går kveld ble jeg ønsket velkommen med nystekte pannekaker og Freia Melkehjerter, og mamma hadde pyntet rommet mitt til jul. Jeg har fått massevis av meldinger fra venner og bekjente som spør om jeg er tilbake og at de gleder seg til å se meg, og jeg har endelig fått sette tennene i en ekte pepperkake, og ikke det tullet de kaller "gingerbread" i Storbritannia. På ny kan jeg spille høy musikk på rommet mitt uten å bry meg om andre hører det, og jeg trenger ikke å ha dårlig samvittighet dersom jeg glemmer å slå av lyset når jeg går ut av et rom. Det er egentlig ganske herlig. 

Da jeg kom hjem fra sentrum ble jeg med Emilie på tur med hunden hennes, og det var utrolig koselig å se henne igjen. Hun og Ane kommer og besøker meg i Wales i februar, og det gleder jeg meg til ♥ I morgen tror jeg at jeg stikker bort på skolen en tur for å hilse på klassen og forhåpentligvis få med meg litt av det årlige juleshowet, og så skal jeg ut og "lunsje" med Marte, Eirin, Vinusha og Karoline. Koooos ♥



Trenger litt julestemning på rommet 


Hjem til jul

Tenk at jeg reiser hjem i morgen. Hjem til Bergen, til julekaker, til rommet mitt. Hjem til venner og familie. Hjem til Flicka. 
Kofferten er pakket, med unntak av et par ting som skal brukes i morgen tidlig. Siden flyet mitt ikke går før nærmere halv seks om kvelden har jeg heldigvis god tid til å gjøre meg klar. Forhåpentligvis mister jeg ikke flyet denne gangen også - det hadde vært litt småkjipt. 


I dag hadde jeg min siste skoledag før jul. Fikk et par "Have a nice trip!" og "Enjoy Norway", og det var koselig. Etter to timer psychology dro jeg inn til Cardiff og kjøpte inn litt småting, og så kjørte jeg hjem med vertsfar i femtiden. Da vi kom hjem hadde vertsmor laget taco, og jeg kan ikke beskrive hvor fantastisk godt det var. Taco er min absolutte favorittrett, og jeg har ikke spist det på over 3 måneder nå! Vi hadde til og med dessert, og senere på kvelden fikk jeg julegave av familien ♥ Det hadde jeg absolutt ikke forventet, så det var en veldig fin overraskelse. 

Det blir rart å forlate Cardiff, men det er heldigvis ikke for alltid. Jeg har hatt 3 herlige måneder her, og jeg gleder meg til å dra tilbake i starten av januar. Likevel blir det fint å dra hjem en tur også. Jeg kommer sannsynligvis til å blogge litt mens jeg er Bergen, så vi snakkes snart ♥





 

121212

Datoen taler jo for seg selv, så det måtte jo naturligvis blogges litt i dag også. Jeg har alltid vært litt fan av sånne "spesielle" datoer som dette, og siden jeg er født i 1995 har jeg vært heldig nok til å oppleve 12 av dem allerede. Dessverre blir det 100 år til neste gang, og siden jeg egentlig ikke har så store forhåpninger om å fortsatt være i live når det skjer, tillater jeg meg selv å nyte denne dagen så godt jeg kan. 

Jeg sluttet relativt tidlig på skolen i dag, og stakk bort på biblioteket i et par timer for å jobbe med matte. Deretter tok Helene og jeg turen bort til frisørsalongen "Vitality Platinum" i Castle Street og fikk klippet håret. Vi bestilte time forrige uke, og det var veldig deilig å få det gjort! Frisøren som klippet oss var flink og forstod faktisk hva jeg mente da jeg ba ham om å stusse håret mitt og beholde det meste av lengden. Jeg ble i hvert fall fornøyd, og herlighet - £20 for å klippe håret? I tillegg fikk vi studentrabatt, så vi betalte bare £18 hver, og servicen var kjempegod!  Anbefales! 

Jeg var altfor lat til å ta noen "før-og-etter" bilder til dere, men men.... Nå skal jeg jobbe litt mer med matte, så vi snakkes  :)


Nok et tilfeldig bilde fra Caerphilly-markedet

Monday

Da var det blitt mandag igjen.... Ikke at jeg klager. Mandager her borte i Wales er egentlig ikke så ille. Jeg slutter på skolen kl. 12.10, og så har jeg stort sett hele dagen til å gjøre hva jeg vil. I dag var planen å jobbe med matte og psychology på biblioteket resten av kvelden, men på mirakuløst vis presterte jeg å bli ferdig med psychology-essayet mitt etter bare 2 timer, og da jeg hadde jobbet 45 minutter med matte bestemte jeg meg for at jeg hadde jobbet nok. Derfor tok jeg meg heller en liten runde i Cardiff, der jeg blant annet fikset mer julegavepapir, merkelapper og presang til vertsbror. Jeg brukte hele gårsdagen på å pakke inn gaver, og nå er endelig alle presangene til vertsfamilien i boks! Jeg har fortsatt et par ting igjen å kjøpe til familie og venner, men jeg tror jeg skal klare å bli ferdig før jeg reiser hjem til jul. Herlighet, jeg kan ikke tro at det bare er 9 dager til jeg er hjemme i Bergen igjen! Tiden har gått så fort siden jeg kom hit natt til 1.september! 

I dag kom jeg hjem i syvtiden, tegnet litt med lillesøster, hjalp tvillingene med å henge opp julepynt og så på "The Inbetweeners" med vertsbror. Veldig koselig, men nå er endelig alle ungene i seng og jeg kan fortsette med å pakke inn julegaver....:) 

Ha en fin uke videre! ♥


Ett av bildene jeg tok på Caerphilly-markedet i helgen! Hadde såååå lyst til å kjøpe, men de var litt for overpriset....

Christmas Decorations

Awwe, de siste dagene har det skjedd så mye koselig at jeg faktisk har hatt lyst til å blogge! Jeg skrev til og med et innlegg til dere her om dagen, men dessverre har nettet vært litt sånn av og på..... Anyway, 
gjett hva vertsfar kom hjem med i forgårs, da?  Jeg hadde vært i Cardiff hele dagen og sendte ham en meldig på toget hjem der jeg spurte om han kunne hente meg på stasjonen, noe han svarte at han kunne. Så da toget ankom Caerphilly gikk jeg av, trippet bort til parkeringsplassen og oppdaget vertsfamiliens syvseter stå og vente på meg. Men da jeg åpnet bildøren ble jeg møtt av kommentaren "Sorry, you can't go in there, Em". Jeg skjønte egentlig ikke så mye, så prøvde derfor å åpne neste dør. "Sorry, you'll have to sit somewhere else." Jeg endte opp med å måtte sitte fastklemt helt bak i bilen, og hva tror dere hadde tatt plassen min?

Et £200 "12 foot tall" (4 meter høyt) falsk juletre! 

Har jeg nevnt at vertsfamilien min har et ganske stort hus etter britisk standard å dømme? Vel, de har i hvert fall det, og de også en slags "inngangshall" der det er ganske høyt under taket. I det siste har vertsmor og vertsfar tullet (eller jeg trodde de tullet) med at de burde anskaffe seg et enormt juletre til å fylle litt av rommet med, og nå har de sannelig gjort det også! Treet er kjempestort og sannsynligvis meget brannfarlig, men det ser faktisk veldig ekte ut! I tillegg skrudde det virkelig julestemningen opp et par hakk, og høydepunktet kom i går da jeg etter en lang dag i byen fikk være med å dekorere det! 
Det å pynte juletreet er alltid et av årets høydepunkter for meg, og det var utrolig koselig å få gjøre dette sammen med vertsfamilien. Pyntingen var litt annerledes enn det jeg er vandt til - for det første pyntet de treet allerede nå, (hjemme venter vi alltid til lille julaften)  og for det andre lå det "visjon" bak det hele. Bare den fineste julepynten fikk være med, og kun om den passet til årets fargekode (som forøvring var sølv, gull, grønt og rødt). Ja, og så er det ingen stjerne, men en engel på toppen av treet, og juletrelysene blinker konstant i blått, rødt og gult! Alt dette høres jo fryktelig merkelig ut for oss tradisjonelle nordmenn, men det ble faktisk fint! I tillegg fikk barna henge opp julestrømpene sine, så nå kan julen bare komme til Abertridwr.

Ellers kan jeg jo nevne at Helene, Kristin og jeg var på Medival Market i Caerphilly i dag. Det var kjekt det - jeg har sjelden sett den lille landsbyen vår så full av liv - og etterpå dro vi inn til Cardiff og spiste på "A Shot In The Dark" med noen av de andre nordemennene. Jeg likte ikke maten, men heldigvis hadde Hanne, Inger og Ingrid bakt pepperkaker tidligere på dagen som de tok med seg til oss. Det var utrolig godt! Jeg begynner virkelig å glede meg til jul nå!  ♥ 

 

Some of my favourite Christmas songs

Ok, så jeg innrømmer at det å dra på juletretenning i går kanskje ikke var den lureste avgjørelsen jeg kunne ha tatt. Det var veldig koselig å se de andre norske igjen og høre norske folketoner sunget og spilt av musikanter i bunad, men jeg ble dessverre ikke så mye friskere av det.... Så i dag er jeg hjemme fra skolen. Heldigvis har jeg bare to timer engelsk i dag uansett, og snille Helene og Ingrid har tilbudt seg å dele notatene sine med meg i ettertid, så jeg tror jeg skal klare å hente meg inn igjen.  
Så i dag skal jeg egentlig bare prøve å slappe av. Har litt lekser som burde gjøres, men vi får se hva jeg orker;  hodet mitt er litt....susete akkurat nå. Kan ikke si at det er så veldig morsomt å være syk nå i desember, men heldigvis har jeg julemusikk til å holde humøret oppe. 

Her er en liten spilleliste med et par av mine favorittjulesanger. Enjoy ♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ellers hører jeg rykter om at det snør hjemme i Norge! Misunner dere faktisk litt, for her regner det bare. Konstant. All the time. Non-stop. You get the point. 
I hvert fall føles det sånn akkurat nå. 
Men nå skal jeg muntre meg selv litt opp og åpne adventskalenderen min :) :) :) Have a lovely Monday! 

This week

Æsj, sorry for dårlig blogging i det siste, men jeg har vært syk. Lå og vrengte meg i sengen i hele går og forgårs, og jeg kan ærlig innrømme at jeg der og da for første gang savnet Norge littegranne.... Jeg ble heldigvis godt tatt vare på, da. Vertsmor kom med loff og vann til meg og sørget for  jeg hadde det bra, og i dag morges da jeg gikk ned for å prøve å presse i meg litt frokost hadde vertsfamilien kjøpt adventkalender til meg.... Ble nesten litt rørt, jeg ♥

Ellers har uken vært tålelig bra. Helene og jeg tok oss en tur til Winter Wonderland på onsdag, og det var koselig! Vi tittet litt rundt og tok bilder, og resten av uken har gått mye til lekser og julegavehandel. Forresten, på fredag bestillte Helene og jeg tur til Edinburg i venterferien vår i februar! Wihii, jeg gleder meg allerede masse til vi drar! 

Nå skal jeg egentlig bare stelle meg litt, og så bærer det av sted til The Norwegian Church for å tenne juletrelys :) Ha en fin søndag videre :)

juuuul 014

(Bilde fra Winter Wonderland tatt av Helene )

Christmas Lights

Da, var det søndag, og jeg har tid (eller tar meg tid) til å skrive et nytt innlegg til dere! 

Denne uken  har vært ..... interessant. Egentlig ikke. Hadde matteprøve på onsdag, og "Parents Evening" på torsdag. Sistnevnte gikk faktisk ganske bra, men på veien hjem druknet jeg nesten - når det først regner her i Wales har selv en Bergensjente som meg lite å stille opp med! 
På fredag sluttet jeg tidlig og tvang stakkars Helene til å joine meg i Cardiff i et par timer, før jeg dro hjem i tretiden, spiste havregrøt (havregrøt is the new havregryn ) og ble med vertsfamilien til "Christmas Lightening" i Caerphilly om kvelden. Været hadde ikke forbedret seg så mye fra torsdagen, men det var koselig likevel! Jeg fikk høre "småsøstrene" mine sitt barnekor synge, og de var faktisk overraskende flinke! Jeg har sjelden hørt tiåringer synge så bra på engelsk....Hehe. 
Etter omtrent to timer dukket julenissen opp og slo på julelysene, så nå gløder hele Caerphilly sentrum i grønt, rødt og blått. Britene er noen hakk mer dedikerte når det kommer til julepynt enn oss nordmenn, og de sparer ikke på batteriene når desember nærmer seg! I tillegg er alle butikker stappfulle av juletilbud, nisser og julemusikk, og jeg er allerede godt i gang med julegavene. Noen vil kanskje si at det er litt tidlig å få julestemning allerede i november, men jeg synes egentlig at det er ganske koselig, jeg! Julen er tross alt årets høydepunkt. 

På lørdag dro jeg til Cardiff med Helene igjen og fikk unnagjort enda et par julegaver. Det var rugbykamp mot New Zealand, så byen var full av folk og masse liv! Vi tok turen til Krispy Kreme og smakte på doughnutene der, og selv om de var gode tror jeg ikke akkurat at jeg kommer til å bli noen fast kunde..... det ble litt vel søtt etter min mening. Men det var en koselig bytur!

I dag har jeg egentlig bare vært hjemme. Yngstesøster har bestevenninnen sin på besøk, så det er mye leking og skriking på gang, samt en endeløs rekke av "Emily-ditt" og "Emily-datt"! Dessuten har begge to akkurat begynt å lære å spille fiolin, så det er jo...... fint å høre på :):):) Vertsbror søkte tilflukt på rommet mitt i et par timer og vi så noen episoder av "The Inbetweeners", og planen min videre er vel bare å slappe av litt og begynne på ukens lekser.... Forløpig har jeg ikke mer enn litt psychology og noen spørsmål og et essay i history, men kjenner jeg Fitzalan rett dukker det vel opp mer i løpet av morgendagen. 

Kos dere videre, og legg gjerne igjen en liten kommentar om hvordan det går med dere hjemme i Norge :)

Grøt in Llanbradach!

Gjett hvem Helene og jeg møtte på i Cardiff på lørdag?

Selveste JULENISSEN ♥ Og han var kjempehyggelig og ga oss godteri, så nå satser jeg på å få massevis av fine ting til jul!


Forresten kom jeg endelig i gang med julegavehandelen i går, og etter noen timer i byen dro jeg hjem til Helene og hadde jentegrøtjulemusikk-kveld i Llanbradach! Jeg hadde med meg to poser med ekte, norsk risengrynsgrøt hjemmefra som vi kokte på gassovn med julemusikk i bakgrunnen. 
Utrolig koselig! Hadde egentlig tenkt å spare dette til desember, men vi ble litt i tvil om vi egentlig kom til å få anledning til det senere, så vi tok det like gjerne der og da. Likevel har jeg ennå et par grøtposer på lur i skuffen, så om sjansen byr seg igjen er det bare til å handle inn et par liter melk :) Og en skikkelig tresleiv. Britene er ikke vant til grøtkoking, og mangler derfor slike elementære kjøkkenredskaper.....Helene sin vertsmor hadde en mini-mini sleiv, da, så det gikk bra. 


"Ingrediensene" 


Halvveis...:)



Finally, ekte norsk grøt 
♥ Kan ikke beskrive hvor god den var. 

Les mer i arkivet » Oktober 2015 » August 2013 » Juni 2013

Design av:

INGVILD AASHEIM Eksamensstress (Emilie in Wales)




Eksamensstress

Huff, jeg er visst ikke noen flink blogger for tiden, så først og fremst vil jeg bare si takk til dere som fremdeles tar dere tid til å klikke dere innom her daglig. Det at lesertallet mitt har holdt seg stabilt er et under, og jeg skal virkelig prøve så godt jeg kan å komme med enda et par innlegg før jeg reiser hjem om under 1 måned. Tiden har gått så utrolig fort. Det blir trist å forlate Storbritannia, men selv om jeg gjerne skulle ha tilbrakt de siste ukene til å gjøre akkurat det jeg har lyst til, er jeg dessverre inne i en veldig hektisk periode. For øyeblikket er det derfor det å opprettholde en balanse mellom skolearbeid og tid med vertsfamilien som prioriteres. 

På tirsdag skal jeg ha min første, og for så vidt også verste, eksamen: Historie - Stuart Britain. Til dere fremtidige utvekslingselever som vurderer å ta historie som fag har jeg bare ett tips: IKKE GJØR DET. 
Sjelden (med unntak av T-matte i fjor) har jeg hatt så lite til overs for et pensum, men selv om jeg ikke direkte ser frem til eksamen, skal det bli deilig å bli ferdig med den. De siste dagene har gått med til intens lesing, og til tross for at jeg har en følelse av at jeg kommer til å stryke, har jeg i hvert fall gjort mitt beste. Deretter har jeg eksamen i begge delene av englesk på 17.mai (woho!!), både historie (American Civil War) og første del av pyskologi på 22.mai (dobbel woho!!!!), og deretter en liten half term-ferie (der jeg likevel på må skolen for å ha pyskologitentamen), før jeg kjører på med min siste eksamen i psykologi 5.juni. Stress! Og 11.juni drar jeg tilbake til Norge...Det blir selvfølgelig godt å komme hjem til venner og familie, men for å være ærlig føler jeg at det er for tidlig. Jeg er ikke klar til å dra herfra. 

I dag hadde Helene og jeg "study day" i Llanbradach, før vi tok turen inn til Caerphilly og diskuterte dikt mens vi spiste middag på en pub. Koselig ♥ Til tross for mye jobbing blir det alltid litt tid til kos også. Eller, riktigere sagt: Vi tar oss tid til litt kos, og spesielt diktpugging og diskutering av engelskpensumet har Ingrid, Helene og jeg innsett at fint kan gjøres over en kaffe på Costa. 

Håper alt går fint med dere i Norge! Jeg kan tenke meg at det er litt eksamensnerver ute og går der også, men slapp av; dere kommer til å klare dere fint! 

Vi snakkes ♥


 

Ingen kommentarer


Skriv en ny kommentar





Design av:

INGVILD AASHEIM ; border-right: 20px solid #; padding: 0px; text-align: middle; background: #; text-transform: none; } hits